Viktig melding!

Vi utfører for tiden omfattende vedlikehold som forberedelse til den nye nettstedet. I løpet av denne perioden kan du støte på følgende problemer:

Bilder vises ikke
Koblinger som er ødelagte eller fører til manglende sider
Innhold som ikke vises riktig
Utdatert eller feilaktig informasjon
Funksjonelle elementer (som skjemaer eller knapper) fungerer ikke
Feil eller uventet oppførsel
Navigasjonsproblemer eller ødelagte menyer

Hvis du opplever noen av disse eller andre problemer, kan du gi oss beskjed ved å sende en e-post til teknisk@efferus.no . Tilbakemeldingene dine er uvurderlige for å hjelpe oss med å forbedre nettstedet. Takk for din tålmodighet og forståelse.

Flere bilder av Amerikanske kakiplommer

Amerikanske kakiplommer - Diospyros virginiana

Navn	Amerikanske kakiplommer
Latinsk navn	Diospyros virginiana
Familie	Ibenholtfamilien
Herdighetssone
Frøbehandling	KS13
Spiselig
Medisinsk
Kjente farer	Ingen kjente
Bladfellende/Eviggrønn	Bladfellende tre
Ytelsesevne	2
Jorddekkende egenskap	-
Jordsmonn
Skygge/sol preferanse
Skygge/ Sol toleranse
Fruktbarhet	SS - H + H

Tegnforklaring til tabellen finner du ved å klikke på tegnet.

Vidt spredende tre som blir opptil 18 meter høyt og 9 meter vidt. Bærer søte spiselige svært gode frukter med plommestørrelse som henger på treet godt utover vinteren. Rikere på smak en vanlig kaki eller sharon. Bærer frukter etter ca 6 år og bærer frukter i ca 50 år etter det. Et 10 år gammelt tre gir en avling på ca 20-45 kg.

Treet tåler barsk norsk kulde til godt under 30 minus når det får litt alder, men det har en tendens til å fryse endel tilbake de første årene og kan derfor bruke noe mer enn 6 år på å bære frukter.

Fruktene er ikke spiselige før de modnes og er oransje i fargen, og ofte må en høstfrost til for å modne de skikkelig. Fruktene kan tørkes og brukes i brød. Frøene kan brukes som kaffesubstitutt, og bladene til te. En god bieplante og et hardt tre. Noen trær kan være særbu, enten han eller hun, mens andre kan ha begge kjønn. Trær bestøves av insekter (bier inkludert) og kan bestøves på avstander opptil 100 meter. Fruktene bør tynnes slik at det ikke overproduserer frukter og begynner å danne frukter i toårs sykluser. Ferske frukter kan lagres i 2 måneder i kjøleskap. Fruktene kan tørkes til vinterbruk. Noen seinmodne sorter bærer frukter som kan henge på treet gjennom vinteren, disse fruktene får en konsistens som dadler og har en svært god og søt smak. Frosne frukter får en kosistens som likner iskrem, og blandes og moses de med litt fløte før frysing så blir det en fulverdig iskrem. Kakibrød og kakipannekaker er fremdeles populært i Nord Amerika og innebærer kun å blande inn mos fra kakiplommene med melet. Griser, høner, kuer og hester har alle stor sans for nedfallsfrukter fra det amerikanske kakiplommetreet. Frøene kan ristes, males og benyttes som et kaffesubstitutt. Treet har dype pålerøtter, og tåler samplanting med alle typer vekster med grunne røtter godt. Treet vokser raskt inntil det begynner å bære frukter, som senker veksttempoet dramatisk. Tåler de fleste jordsmonn, men liker vind svært dårlig. Tåler tørke godt. Amerikanske kakiplommer er lite utsatt for skadedyr og sykdommer. For steder med kort sommer, bør sorter med tidlig modning velges. Kan beskjæres vintertid under dvaleperioden. Treet har noe skjøre greiner, slik at en bør la et solid rammeverk få utvikle seg, gjerne i lav plukkhøyde. Rotskudd bør fjernes.

Formering av amerikanske kakiplommer

: Lett

: Noe vanskelig

: Svært vanskelig

Frø : 15°c er god spiretemperatur. Spirer ujevnt etter 1-6 måneder. Fil bort deler av frøskallet over rottrevlen hvis frøet ikke spirer. Unge frøplanter må stå i lett skygge de første ukene. Frøplanter må beskyttes første 2 vintere.

Deling : Deling av rotskudd hvis det ikke er en kultivar.

Avleggere : Enkle avleggere på våren.

Stiklinger : Semimodne stiklinger i juli og august. Hardvedstiklinger fra 2-3 år gammelt trevirke, 30 cm lange. Endene må forsegles med voks. Rotsiklinger kan også fungere, også her må endene forsegles med voks.

Poding : Pisk og tunge rett under jordoverflaten på 1-2 år gamle frøplanter. Flisspiring fra midtsommer til seinsommer. Kultivarer på frøplanter.

Amerikanske kakiplommer sorter

Selvfertile sorter gir større avlinger ved krysspollinering.

Celebrity: Sorten med svært god kvalitet som ligger svært nært opptil kakiplommer i smak og tekstur. Nesten fri for frø og svært motstandsdyktig mot sykdommer.
Deer Candy: Store frukter med et snitt på 5 cm som faller av over en lengre periode, med enkeltfrukter som blir hengende helt til desember.
Dooley: Fruktene tørker fort på treet og blir daddelaktige.
Early Jewel: Store frukter som modner tidlig. Svært god kvalitet på fruktene som kan være fri for frø. Treet bærer regelmessig ganske uavhengig av værforhold.
Early Golden: Selvfertil. Store frukter. Tidlig avling og mest velegnet for korte sommere.
Garretson: Gode frukter som modner tidlig i Oktober.
John Rick: Delvis selvfertil. Gir større og flere frukter hvis den pollineres av en hanplante eller Szukis. Modner tidlig i oktober, og derfor velegnet for korte steder med korte sommere.
Meader: Selvfertil. Frukter på opptil 4.5 cm. Kanskje den mest hardføre sorten, men modner i hovedsak for seint for norske forhold.
Miller: Mindre steinfrie frukter. Produserer store mengder.
Prok: Svært store frukter med få frø som modner i september godt før frosten setter inn i sør.
Sweet Lent: Fruktene tørker fort på treet og blir daddelaktige.
Szukis: Produserer mindre frukter. Benyttes oftest som bestøver.

Nikitskaya: (Diospyros virginiana x kaki) Russisk krysning som er langt mer herdig enn vanlig kaki, men med ganske like frukter.
Rosseyanka: (Diospyros virginiana x kaki) Ukrainsk krysning som er langt mer herdig enn vanlig kaki, men med ganske like frukter.

I tillegg er Campbell #10, Edris, Elder, Geneva Red, Hicks, John Rick, Miller, Penland, Runkwittz og Smeech kuldeherdige sorter.

Beskjæring av amerikanske kakiplommer

Amerikanske kakiplommer kan trenes som en standard sentral leder , men avlingene vil da sitte veldig høyt. Det er derfor bedre å trene den som et mindre tre med flerstammet form , med en hovedstamme på ca en halvmeter. OBS. Toppskuddet er veldig frostskjørt når treet er ungt. Første utendørsvinter fjernes toppskuddet rett over det andre paret med sterke sideskudd. De laveste sideskuddene fjernes. Gjenværende 3-5 sterke sideskudd tuppbeskjæres med 10 cm. Andre års vinter beskjæres svake sidegreiner til et skudd som er ca 5 cm utfra hovedstammen. Tredje års vinter fjernes innovervendte sideskudd, og de laveste skuddene på sidegreinene. Seinere beskjæres kryssende sideskudd og skudd som gnisser mot barken. Beskjæring er viktig for daddelplommer siden den har skjøre greiner som kan brekke ved tung fruktbæring. Sterke sideskudd med vid vinkel fra hovedstammen er best egnet til å trenes videre. Amerikanske kakiplommer tåler ikke kraftig beskjæring, slik at rammeverket må bygges opp over flere år. Frostskadede greiner kan også fjernes på sommeren.

Skadeinsekter og sykdommer på amerikanske kakiplommer

Gråskimmel - Botrytis cinerea : Soppen er en svak parasitt da den trenger svekket vev eller sår for å infisere. Særlig bær er utsatt, men stengelen kan også bli angrepet av denne soppen. Det er spesielt i tette bestander med overvanning eller i nedbørrike vekstsesonger angrep kan bli omfattende. Smitten overlever mange år i jorda. I bringebær, bjørnebær, stikkelsbær og hageblåbær overvintrer gråskimmel hovedsakelig i årsskudd som hvileknoller, og de utgjør en viktig smittekilde for neste sesong. Noen trær som har greiner i stillestående skygge under lengre fuktige forhold kan få gråskimmel.

Honningsopper - Armillaria spp . Undervurdert aktør som kan angripe via inngangssår i røtter. Angrep via røtter gir seg gjerne utslag i at en del av busken dør som hører til den delen av rota som er angrepet. Angrep kan fremtre ganske forskjellig. Noen arter honningsopp kan leve mange år i kjerneveden der den angriper cellulosen og lager hølråte. Aggressive angrep kan føre til at yngre busker dør allerede etter ett år. Hos eldre trær avtar skuddveksten. Honningsopp går ikke langt opp i treet. Honningsopper angriper gjerne levende trær fra en stubbe eller tømmerstokk via soppmycelstrenger og rhizomfer som brer seg utover skogbunnen fra denne basen. Det er slike angrep som ofte blir problematiske fremfor spredning av sporer. Tørkestress er ofte en grunn til at honningsopper klarer å invadere friske trær. Utseende på angrep mistolkes ofte som tørkeskader.

Den beste måten å forhindre angrep er ved forebygging. Unngå at stubber og tømmer blir infisert. Innpod med annen sopp som koloniserer stubben Man kan få betydelige problemer med honningsopp om man etablerer en frukthage på bunn av nyhogd (gran)skog.